VILLE TILBUD PÅ LØPESKO, LØPEKLÆR OG TILBEHØR - SE HER
×
Artikkel

Lettere løpesko kan redusere maratontiden med flere minutter

Lettere løpesko kan redusere maratontiden med flere minutter

De fleste er sikkert klar over at man kan forbedre løpeøkonomien sin og løpe lengre og raskere dersom man går ned i vekt. Men visste du at det har langt større effekt å spare 100 gram på løpeskoens vekt enn å slanke bort 100 gram fra magen?

 

Jesper

Løpeshops fysioterapeut og løpeekspert Jesper Petersen forklarer i denne artikkelen hvorfor det er slik.  

Les også hvor mye tid du kan spare under et halvmaraton eller maraton bare ved å skifte til en lett konkurranseløpesko.

 

 

 

Treghetsmoment og løpeøkonomi

Nå blir det en smule nerdete her, for spørsmålet over må besvares ved hjelp av biomekanikk og fysikkbegrepet treghetsmoment. Treghetsmomentet beskriver et legemes ”motstand mot endring i rotasjon”. Det vil si at hvis et legeme har et stort treghetsmoment, så kreves det store krefter og mye energi for å få det til å rotere eller svinge. Når vi snakker om løping har særlig benas og føttenes treghetsmoment stor betydning for løpeøkonomien, da det jo er disse legemene som gang på gang ”svinges fremover”. 

Løpeøkonomi er et uttrykk for hvor effektivt du løper - altså hvor mye du får ut av kreftene du har til rådighet. Man kan sammenligne det med hvor langt en bil kjører på literen.

Den matematiske formelen for treghetsmomentet, I, avhenger av legemets fysiske utforming. Parameterne som alltid inngår er m (legemets masse) ganget med r2 (avstanden til rotasjonsaksen) og så en konstant, k, som bestemmes av legemets utforming. Det totale treghetsmomentet, ITotal, av et legeme beregnes (litt forenklet) slik:

I eksempelet vårt er ”legemet” benet og foten, så m beskriver benets og fotens masse i kg (altså hvor mye de veier). Rotasjonsaksen er hofteleddet, da det er her rotasjonen foregår når benet svinges fremover i løpingens svingfase. r beskriver derfor avstanden fra benets og fotens massemidtpunkt til sentrum av hofteleddet.

Av formelen nedenfor kan vi se at hvis vi gjør fotens og benets masse, m, mindre, så vil treghetsmomentet også bli mindre.

Det er imidlertid veldig vanskelig å redusere vekten av selve benet og foten, men hvis man tar på seg en lettere løpesko kan man ganske enkelt redusere det totale treghetsmoment og dermed forbedre løpeøkonomien! 

En besparelse i skovekten på 100 gram virker ikke som særlig mye i forhold til benets og fotens totale vekt, men da skoen er plassert lengst mulig unna rotasjonssaksen (hofteleddet) har det allikevel stor betydning for det samlede treghetsmomentet. Da r for fot/løpesko er veldig stor, og r i ligningen opptrer i annen potens (altså skal ganges med seg selv) betyr fotens og skoens masse ekstra mye for størrelsen av det totale treghetsmomentete for ben og fot. Til sammenligning er r for låret ikke særlig stor, da låret jo er mye nærmere hofteleddet. Massen av låret har derfor ikke like stor betydning for benets og fotens totale treghetsmoment som vekten av løpeskoen og foten har.

 

Kiloene på magen

Ser vi på kiloene som er plassert på magen, har de enda mindre betydning for løpeøkonomien enn kiloene på både låret og foten. Det er ikke dermed sagt at de ikke betyr noe, for det gjør de selvfølgelig, men betydningen er altså noe mindre. Vekten på magen sitter nærmere kroppens samlede massemidtpunkt (og vesentlige rotasjonsakser), og når man løper prøver man generelt å holde mage og overkropp i ro. Man trenger med andre ord ikke å bruke muskelkraft på å akselerere magen fremover, slik tilfellet er med benet og foten.

 

Sammenheng mellom muskelkraft og treghetsmoment

Hvor mye kraft musklene rundt et ledd (f.eks. hofteleddet) må generere for å svinge benet fremover, er direkte bestemt av treghetsmomentet og den akselerasjonen av benet man ønsker. Følgende formel, som er Newtons 2. lov for rotasjon, beskriver forholdet mellom treghetsmoment, I, rotasjonsmoment, M (som er proporsjonal med kraften musklene genererer), og vinkelakselerasjon, α (som uttrykker hvor raskt benet svinges fremover):

Her kan vi se at hvis treghetsmomentet, I, er stort, så må musklene skape tilsvarende mye kraft, og dermed et stort rotasjonsmoment, M, for å få benet til å akselerere fremover med en gitt vinkelakselerasjon, α. Er treghetsmomentet mindre, som når du løper i en lettere løpesko, trenger ikke musklene å utvikle like mye kraft for å få benet til å svinge med den samme hastigheten. Det sparer energi, og gjør at du kan løpe "lengre på literen".

 

Hvor mye tid kan du spare?

Studier har vist at løpeøkonomien forbedres vesentlig (ca. 1 %) ved å redusere løpeskoens vekt med 100 gram. 1 % høres kanskje ikke så mye ut, men du kan faktisk løpe 2-4 sekunder raskere pr. kilometer - og på et halvmaraton eller maraton betyr det altså at du kan spare flere minutter kun ved å løpe i en lettere løpesko! Det er absolutt de lettest tjente minuttene du kan sikre deg i forbindelse med løpsforberedelsene dine.

Men… for det er et "men"

Men før du klikker deg inn og kjøper de aller letteste løpeskoene du kan finne, er det noe du bør vite. Det er naturlig å tenke: ”Okay, så hvis jeg kan løpe 2-4 sekunder raskere pr. km. når jeg sparer 100 gram, så må jeg vel kunne spare det dobbelte når jeg reduserer skoens vekt med 200 gram.” Nja, det er dessverre langt fra tilfellet. For når løpeskoen blir VELDIG lett, blir skoens innebygde støtdemping tilsvarende dårlig. Det fører til at musklene i bena dine må bruke flere krefter på å dempe støtet i landingsfasen, og dette koster energi. Går du helt til det ekstreme og velger å løpe barbeint, ja, da sparer du riktignok enda mer vekt, men de resulterende fordelene overskygges raskt av de ekstra kreftene som må brukes på støtdempingen.

Lettere løpere kan sannsynligvis løpe i en lettere sko med mindre demping enn en tyngre løper kan. Så la din vekt, løpeerfaring, treningstilstand og løpsdistanse avgjøre hvor langt ned i løpeskovekt du kan gå. I følgende guide kan du bl.a. se hvilke sko vi anbefaler til forskjellige distanser: 

Guide til lettvektsløpesko – Klikk her

 

Bonusinfo - myten om de østafrikanske løperne

Det er også ved å se på treghetsmomentet at vi sannsynligvis finner forklaringen på hvorfor spesielt østafrikanske løpere er så dominerende innen langdistanseløping. Det har blitt påvist at omkretsen (og dermed sannsynligvis også massen) av underbena til østafrikanere fra naturens side er mindre enn hos mennesker fra andre deler av verden. Bena deres har derfor et mindre treghetsmoment, og de behøver dermed å bruke færre krefter på å svinge benet fremover. Det betyr at selv om en dansk og en kenyansk løper er i nøyaktig like god form og løper i akkurat den samme skoen, så vil den kenyanske løperen til enhver tid vinne, da løpeøkonomien hans er bedre som følge av lavere treghetsmoment!

 

Mo Farah

 

Har denne artikkelen overbevist deg om at du skal løpe i en lettere sko til ditt neste løp?

Da bør du ta en titt på vårt store utvalg av konkurransesko, som du finner her: 

Kjøp lettvektsløpesko her

  • TEST: FITBIT IONIC – Avansert Smartklokke og treningsur

    Les anmeldelsen af Fitbits beste smartklokke. Se bl.a. sammenligningen med Garmin Vivoactive 3 Music.

  • TEST: Asics GEL-Nimbus 21 vs. Nimbus 20 – Se forskjellene her!

    Asics har endret på stort sett alle delene av Nimbus. Se forskjellene og les anmeldelsen her!

  • 8 løpeprodukter som motiverer

    Få ting er så motiverende som nytt løpeudstyr. Se Løpeshop-medarbeidernes personlige favoritter til løpeturen her.

  • Bli motivert til løp – Begynn med ”HVORFOR”

    Umotiveret og uopplagt? Få konkrete tips til hvordan du opprettholder motivasjonen til å løpe.