Artikkel

GUIDE: Bli løpesko-ekspert på 5 min.

Bli løpesko-ekspert på 5min, og lær alle de viktigste uttrykkene som brukes til å beskrive løpesko.

En løpesko er vel en løpesko? Eller er det? Som løpere har vi en tendens til å bruke mange ord og uttrykk når vi snakker om løpesko. Både når vi skal definere og kategorisere en enkelt løpesko i forhold til andre løpesko.

Men hva betyr egentlig alle ordene? Hva mener vi med hældropp, returenergi, polstring osv.? Det har vi samlet en liten guide på til deg her, så du kan bli løpesko-ekspert på 5 minutter. Med denne guiden kan du (lyn)raskt lære og forstå hva vi mener når vi snakker om detaljene, oppbygningen, og karakteristika ved en løpesko.

       

Guide til løbesko

      

Spesifikasjoner – på en løpesko:

- Hældropp: Hældropp beskriver forskjellen mellom høyden på hælen og forfoten i skoen, uten at man regner med den ytterste slitasjesålen/yttersålen. Hældroppen angis typisk i millimeter. De fleste løpeskoene har et hældropp på mellom 0 mm og 13 mm, hvor 0-4 mm defineres som "lavt hældropp" og 9-13 mm som "høyt hældropp".

- Stack height: Stack height beskriver høyden fra slitasjesålen/yttersålen og til innersålen i skoen, der hvor foten treffer skoen. Stack height sier med andre ord noe om hvor mye materiale det er mellom foten og underlaget.

- Pronasjon/stabilitets løpesko: ­Pronasjon og stabilitet er to ord som betyr det samme når det kommer til løpesko. Fellesnevneren for stabilitetsløpesko er at de har en eller annen form for støttende oppbygning på innsiden av løpeskoen som gir mere stabilitet i svangen. Mengden av stabilitet variere fra merke til merke, og fra model til model. Stabilitetsløpesko er til deg som har en plattfot, og typisk "faller innover" både med ankler og knær når du går eller løper

- Nøytral løpesko: I motsetning til en stabilitetsløpesko så ligger det ikke en ekstra stabilitet/støtte i svangen (eller på innsiden av foten) i nøytrale løpesko. Dvs. at nøytrale løpesko retter seg mere til løpere som har en stabil landing, hvor ankelen ikke faller inn eller ut. De fleste løpere trenger en nøytral løpesko.

       

Guide til løbesko

(På bildet ses New Balance Fresh Foam More V3 og yttersålen på ADIDAS Adizero Boston 10)      

           

Oppbygningen av en løpesko

- Polstring: Polstring brukes til å beskrive mengden av stoff/mykhet i for eksempel hælkappen, pløse, osv. Typisk så har mengdetreningssko mere polstring for økt komfort sammenlignet med konkurransesko, hvor polstringen er minimal for å spare vekten.

- Pløsen: Pløsen, blir også kaldt tungen og er den lille flappen som sitter over vristen. Den primære funksjonen til pløsen er å beskytte foten mot trykk fra skolissene.

- Hælkappen: Hælkappen er den bakerste delen av løpeskoen som griper rundt hælen. Hælkappen kan være myk eller fast, lav eller høy, noe som typisk avhenger av hva slags løpetur skoen er tiltenkt. Generelt tillater en myk og lav hælkappe foten å jobbe mere fritt, og finnes typisk i tempo-/konkurransesko, mens en fast og høyere hælkappe hjelper med å holde foten på plass, og gir en stabil løpsopplevelse.

- Innlegssåle: Innlegssålen er den ekstra - typisk mulig å ta ut - sålen som ligger inne i skoen. Ideen med innleggssålen er å gi økt komfort, og noe støtte avhenging av de øvrige egenskapene til skoen.

- Mellomsålen: Mellomsålen er kjernen i en hver løpesko - og er den delen av en løpesko som løpere typisk fokuserer mest på. Det er nemlig her støtdempingen og stabiliseringen av foten foregår, og det er den delen av løpeskoen som avgjør hele løpsopplevelsen. En mellomsåle kan være stiv, eller fleksibel, fast eller myk, med eller uten kiler osv. Mulighetene når det kommer til oppbygningen av mellomsålen er mange. Derfor er mellomsålen også den delen hvor produsentene kjemper om å vinne for den beste teknologien i forhold til oppbygning og valg av skummateriale. Asics har Gel, ADIDAS  Boost, Nike ZoomX, Mizuno Enerzy Foam osv. 

- Yttersålen: Yttersålen angir den delen av løbeskoen som er i kontakt med underlaget. Altså det ytterste og nederste laget. Typisk er yttersålen produsert i et slitestærkt gummimateriale, men mengden av gummibelegning varierer avhengig av type løpesko. Jo mere av yttersålen som er kledd med gummi, jo mere slitestærk er løpeskoen generelt, dvs. den holder til flere kilometere. 

- Grep/feste: Grep eller feste viser til hvor godt løpeskoen står på forskjellige underlag, herunder også hvilken type underlag skoen er best på. Som tommelfingerregel er et glattere og mere flatt mønster best egnet til asfalt, mens et grovere mønster og høye knopper er best egnet til mykt underlag, som f.eks i skogen.

       

Guide til løbesko

(På bildet ses ADIDAS Adizero Boston 10 og Nike Air Zoom Pegasus 38) 

          

Løpsopplevelser i en løpesko:

- Komfort: Komfort brukes til å beskrive støtdempingen, mykheten og passformen i løpeskoen. Jo mere komfort, jo mykere og mere støtdempende (og dermed mindre belastende) føles skoen typisk, mens mindre komfort gir en fastere og mere kontant løpsopplevelse, hvor støtdempingen er mindre, og belastningen dermed høyere. Mengdetreningssko er typisk kjennetegnet med maksimal komfort, mens tempo-/konkurransesko gir mindre komfort for å spare vekten.

- Responsivitet: Responsivitet viser til hvor eksplosiv, rask og flyvende en løpesko føles. Altså hvor raskt den reagerer i selve skrittavviklingen i rullet fra hæl til tå. Jo mere responsivitet, jo raskere føles løpeskoen i hvert skritt - og motsatt. Tempo- og konkurransesko har som regel fokus på høy responsivitet ift. komfort, da det gjelder om å komme raskest mulig fremover, mens mengdetreningssko har det motsatte.

- Returenergi: Returenergi beskriver hvor mye ”bounce back”, det er i en løpesko. En løpesko med høy returenergi
gir mye av den energien som blir presset ned i skoen tilbake til løperen. Mens en løpesko med lav returenergi ikke gir like mye energi tilbake - og dermed er den mindre effektig å løpe i. Man mister med andre ord mindre energi i en løpesko med høy returenergi sammenlignet med en løpesko med lav returenergi. De beste skoene på markedet gir 80% energi i retur, mens mere tradisjonelle løpesko ligger på rundt 50-60%.

- Støtdemping/støtabsorbering: Støtdemping og -absorbering brukes til å beskrive hvor mye eller lite en løpesko reduserer belastningen som benene blir utsatt for ved løp. Støtdempningen defineres ofte ut fra oppbygningen av mellomsplen. Løpesko med høy støtdemping er mere skånsomme for kroppen, da belastingen og støtene gjennom kroppen reduseres vesentlig, mens løpesko med mindre støtdemping men mere responsivitet utsetter kroppen for en større belastning

      

Guide til løbesko

(På bildet ses foran: New Balance Fresh Foam More V3, i midten: Nike Air Zoom Pegasus 38 og bakerst: ADIDAS Adizero Boston 10        

           

Definisjon av type løpesko

- Mengdetreningssko: Mengdetreningssko viser til den type sko som kan brukes til daglig trening. Det er løpesko som oftest er kjennetegnet ved å ha en godt polstret overdel, høy komfort i mellomsålen, en høyere vekt, og en ekstremt slitestærk yttersåle som kan holde i mange kilometere.
Finn de mest støtdæmpende løpeskoene her.

- All-round løpesko: Betegnelsen ”all-round” brukes til løpesko som er allsidige. Det vil si løpesko som har et godt kompromis mellom komfort og responsivitet, samt en fin vekt, som gjør at de kan brukes til mange typer løpeturer. Det vil si både lange og rolige turer, samt kortere og raskere turer.
Finn våre beste all-round løpesko her.

- Tempo/konkurransesko: Tempo/konkurransesko er sko hvor fokuset virkelig er fart og tempo. Alt rundt denne typen løpesko er konstruert med fokus på å holde vekten nede, gi maksimal returenergi, og få deg til å løpe fortere. Løpeskoene er ikke de mest slitestærke eller beskyttende, men de gir garantert god fart.
Finn våre beste løpesko til intervaller her.         

    

Løbetype

 (På bildet ses Nike Air Zoom Pegasus 38)

             

Løpeskoe til hvilken type løper:

- Hællander: Hællander refererer til løpestilen hvor det det er hælen som først kommer i kontakt med underlaget ved landing. De fleste løpere er hællandere, noe som betyr at hælen kommer i bakken først og deretter ruller frem til forfoten og til avsett. Jo høyere hældropp (6/8-12 mm) en løpesko har, jo større er sjansen for at man lander på hælen.

- Midtfotsløper: Midtfotsløber refererer til løpestilen til de som lander mere eller mindre jevnt på hele foten - og dermed får et kortere og flatere rull frem på forfoten til avsett.

- Forfotsløper: Forfotsløper referer til løpestilen hvor løperen lader på den fremste 1/3-2/6 av foten. Løpesko med et lavere hældropp (0-6/8mm) er ofte mest opplagt til forfotsløpere, da det ikke kreve like stor vinkling av ankelleddet for å lande fremme på foten.

      

Finn din neste løpesko her:

Løpesko - nøytral

Løpesko - stabil 

           

            

Mere inspirasjon?

Finn flere artikler i vårt inspirasjonsunivers her:

Inspirasjon og artikler

        

Popular articles

Gå for inspirasjon