Artikkel

Jeg løper ikke fra noe ... jeg bare løper ...

Jeg løper ikke fra noe ... jeg bare løper ...

Jeg løper fordi det er naturlig for meg. Jeg har løpt i mer enn 17 år – ikke alltid like mye som nå, men det har alltid stått et eller flere par løpesko i entreen dersom lysten til å løpe skulle blir for overveldende.

 

Jeg er mann til en vidunderlig kone, far til en fantastisk datter på 3 år, hardtarbeidende akademiker og en ganske besatt maratonløper.

Jeg er 32 år (snart 33), og tar master i Statsvitenskap på Københavns Universitetet. Jeg har nettopp bosatt meg i Sønderborg med familien (pr. 1/2 –2017), etter å ha bodd i København en lang årrekke i forbindelse med jobb og studier.
Ved siden av jobben min i Miljøstyrelsen, løper jeg i gjennomsnitt 110-140 km i uken. Jeg er ikke tilknyttet noen løpeklubber i den forstand, men har i flere år hatt min daglige gang på NBRO Running på Nørrebro i København.

Her i Sønderborg trener jeg for et meste alene – og bare når pendling til og fra jobb, og familie, tillater det. I forhold til mine løperesultater, har jeg løpt 10 km på 32:28, halvmaraton på 1.11.36, og maraton på 2.32.17 – alle disse resultatene er fra 2015, da 2016 i høy grad har vært preget av travelhet på andre områder av livet mitt, og fokuset på løping har vært et annet sted.

Mitt fokus for 2017 og fremover, er positive løpeopplevelser, og å teste nye grenser – om det vil bety flere personlige rekorder, finner jeg ut underveis.

 

Hva løper du fra?

 

Dette spørsmålet har jeg svart på et uttal av ganger de seneste årene. Jeg løper ikke fra noe – jeg har ikke noen demoner som tvinger meg avsted. Jeg løper av egen fri vilje – kun fordi jeg har lyst og ikke kan la være.

 

Løping gir meg tilfredstillelse. Det utfyller et behov. Jeg løper fordi jeg elsker det.

 

Jeg elsker det monotone ved å løpe langt – lyden av sålene mot asfalten –kontrollerte åndedrag. Følelsen av total tomhet som kommer når man overveldes av trøttheten etter en lang løpetur, hvor kroppen er tømt for energi. Det får meg til å smile.

 

Jeg elsker rusen som overvelder en når man har gjennomført en ellers uoversiktlig intervallrunde på stadion. Jeg fylles med en følelse av seier når de skjelvende bena, som kun så vidt kan bære en, frakter meg de få kilometerne hjem fra stadion og opp til fordøren.

 

Jeg løper fordi jeg er god til det. God til å holde ut treningen – god til å tåle smertene – god til å fortsette. Jeg er ikke god til å løpe fordi jeg er talentfull. Resultatene mine blir skapt fordi jeg er utholdende. Kroppen min er ikke skapt for å løpe, hverken langt eller raskt – mine ben er for korte og kroppsbygningen min er for tung. Hjernen min er derimot blitt programmert til å løpe.

 

 

Jeg elsker å løpe når kilometerne forsvinner og man mister følelsen av distanse. Det kan være på tur i skogen, hvor det først er etter 11 kilometer at man ser på klokken for første gang. Tiden forsvinner i godt selskap – i det flotte landskapet. Snakken går om alt mellom himmel og jord – og kilometerne fordamper under sålene. Vintertreningsprogrammet skal vendes og planene for fjorårets konkurranser diskuteres. Samtidig glir bakkene og trærne i høst- og vinterfarger forbi. Innen den siste bakken hjem går pulsen litt opp og bena merker plutselig at man har løpt 20 kilometer i tempo 4.10 pr kilometer.

 

Det er den treningen som står for tur nå – vintertreningen – det er her man definerer seg selv som løper. Det er nå – i de kommende månedene at løp blir utholdenhetsidrett. Alle kan løpe om sommeren og i solskinn, men å løpe 30 kilometer en iskald vinterdag er en fantastisk følelse. Desto hardere og desto mer utfordrende treningen er, desto større er den mentale belønningen for strevet.

 

Det er ikke Jane Fonda sin treningsfilosofi om ”No Pain, No Gain” jeg ser på som veien til gode prestasjoner. Tretthet, ømme muskler og ikke minst hard trening er absolutt faste elementer av maratontreningen, men smerte er ikke nødvendig for fremskritt. En treningsfilosofisk fortelling om ”No Pain, No Gain” er problematisk mener jeg, da det kan virke bekreftende i forhold til en uholdbar treningsatferd, hvor smerte er akseptabelt og en naturlig del av treningen. Smerte ignoreres, bortforklares eller etterrasjonaliseres – og kroppens advarselssignaler gjemmes bort i jakten etter bedre resultater. Jeg er på ingen måte hevet over dette – og jeg har ofte trent med smerter, men jeg har også opplevd hvordan dette kan medføre skader. Jeg har opplevd hvordan smerter kan virke demotiverende og begrensende i forhold til å levere en konsentrert innsats i treningen. Motivasjon og løpeglede er drivkraften bak min trening – og hvis man krydrer det med en kontinuitet, struktur og hardt arbeid, kan man komme langt.

 

Det kan være vanskelig å bevare motivasjonen til å trene når kvikksølvet synker til bunnen av termometeret eller regnet pisker mot ruten. Her er det viktig å tenke at kontinuitet er altavgjørende for progresjon i treningsnivå – både i forhold til mengde og tempo. Derfor er det noen ganger hjelpsomt å ta i bruk helikopterperspektivet – det kan godt være at dagens trening ikke er det mest sentrale i relasjon til fjorårets målsetning, men det er et skritt på veien i et større prosjekt som du allerede har lagt mange timer i.

 

Samtidig er det nødvendig med et mer holistisk livssyn, for det kan være perioder hvor treningen må vike litt for å prioritere jobb eller familie, hvis man skal få det hele til å gå opp. Jeg mener at det er viktig å kjenne etter og kunne si ifra, fordi stress i en del av livet ditt øyeblikkelig overføres til andre deler. Man kan ikke skille belastingene på organismen – man blir påvirket av ens søvnmønster, kosthold, arbeidspress, løpetrening og ens følelsesmessige situasjon like mye. Det er mulig å ”krige” seg igjennom ubalanse i en periode, men i det lange løp vil det sette skader i en eller annen form.

 

RUN SMART, RUN HAPPY

  • TEST: Nike Joyride Run Flyknit - Løp på gummikuler

    Her kan du lese anmeldelsen vår av en helt unik løpesko hvor du løper på myke gummikuler!

  • Garmin Fenix ​​6/6S/6X - NYHET! - Les alt om klokkene her!

    Garmin Fenix ​​6 har kommet! Les alt om de nye toppmodellene fra Garmin her.

  • TEST: Nike Zoom Pegasus Turbo 2 vs. Nike Pegasus 36 vs. Nike Zoom Fly 3

    Les gjennomgangen og se forskjellene på Nike Zoom Pegasus Turbo 2, Nike Pegasus 36 og Nike Zoom Fly 3. Vi sammenligner joggeskoene her!

  • De 7 beste Saucony løpesko 2019

    Se de beste løpeskoene fra amerikanske Saucony her. Finn den modellen som passer best til deg.