Hva er hold?
Hold er et lettere flygende fenomen. Den vitenskapelige betegnelsen er ”Exercise-related Transient Abdominal Pain” (ETAP), som kan oversettes til ”treningsrelaterte, forbigående smerter i mageregionen”. I praksis er det en opplevelse av en stikkende smerte, som de fleste løpere har opplevd på et tidspunkt.
Du kan få hold i hele mageregionen, men det er mest vanlig å få det ute på siden rundt de nederste ribbeina – og faktisk spesielt på høyre side. Du er ikke i tvil hvis du har det – det kan gjøre ganske vondt!
Kan mage-trening hjelpe på hold?
I og med at smerten oppstår i mageregionen, er det også naturlig å tenke at det hjelper å lage mage-trening, for å styrke området.
Ser vi nærmere på hva som finnes av beviser, så er dette også uklart i øyeblikket. Noen resultater peker mot at ”uhensiktsmessig kroppsholdning” kan øke risikoen for å få hold. Tar vi utgangspunkt i at dette er riktig, så vil mage-trening være et godt forslag på en kur, hvis mage-muskulaturen din i øyeblikket ikke er sterk nok til å opprettholde en hensiktsmessig kroppsholdning.
Det er vanskelig å si hvordan den optimale kroppsholdningen ser ut, da vi alle er forskjellige! Men det sies at personer med overdreven krumming av øvre rygg (også kalt "kyfose" kan ha en større risiko for å få hold. Under har vi mange gode øvelser hvis du ønsker å jobbe med dette;
Min vurdering angående mage-trening er i øyeblikket at det ikke skader noe å prøve seg på det, og at det kanskje kan hjelpe. Lider du mye av hold, så mener jeg at det er en god ide å prøve magetrening, og se om det hjelper på problemet.
I og med at det pekes på kroppsholdning, så kunne det også gi mening å dykke litt ned i om du er mye spent eller svak i visse muskelgrupper, som påvirker kroppsholdningen din. Er dette tilfellet kunne man forestille seg at kroppen ikke kan bevege seg optimalt. Men som sagt, dette er gjetninger for øyeblikket, og det er derfor du blir nødt til å prøve deg litt frem.
Hvordan skal man spise for å unngå hold?
Helt overordnet så provoserer mat og drikke før løping hold. Flere undersøkelser peker imidlertid på at magen fremstår å være trenbar i den forstand at du kan bli flinkere til å tåle inntak både før og under aktivitet - spesielt når det gjelder væske.
Væske er ikke bare væske – den væsken som provoserer hold i minst grad er isotonisk væske. Du har kanskje kommet borti dette på diverse energiprodukter. Denne væsken er ikke bare vann, men den har et forhold mellom væske og salt og karbohydrater, som gjør at kroppen lettere opptar denne energien, som altså ser ut til å minske risikoen for hold.
Både vann uten noe tilsatt samt ”hypertonisk” oppløsning (vann med veldig mye karbohydrater) provoserer derfor i større grad til hold.
Anbefalingen rundt mat og drikke er derfor før løping:
- Spis lett og i god tid (2-3 timer før)
- Inntak ”isotonisk” væske
Vil du gjerne lese mer om bruk av energi under løping har jeg skrevet en lengre artikkel om det her: ”Guide: Sånn bruker du energi før, under og etter løping”
Hvor vanlig er det å få hold?
Ser vi nærmere på undersøkelsene, så er det overordnet ikke spesielt mye å ta tak i. Men det er et overblikks studie fra 2015, som fremhever noen statistikker:
- I en undersøkelse av 965 personer på tvers av 6 sportsgrener hadde 61% av disse personene hatt hold minst én gang i løpet av det siste året. Sportsgrenene var svømming, løping, ridning, gruppetrening, basketball og sykling. Her var hold hos løperne også 10,5 ganger mer vanlig hos løpere enn i svømming.
- I en annen undersøkelse av 110 triatleter hadde 68% hatt hold i løpet av det siste året, når vi ser på løpedisiplinen.
- Ved et enkelt løpe-event (hhv. 848 og 1254 forsøkspersoner) rapporterte hhv. 27% og 17% å ha fått hold.
Det er altså mange som opplever å få hold, og løping ser ut til å være den sportsgrenen, som i høyeste grad provoserer hold.
Er det bare de utrente som får hold?
Jeg har ofte hørt dette, men er det egentlig sant?
Ser vi på overblikks studie som vi nevnte tidligere, tyder det på at veldig veltrente personer ikke får hold så ofte - treningsstatus i seg selv utelukker ikke risikoen for å få hold, og smertene ser ut til å være helt like uansett hva.
Sammenhengen mellom treningsstatus og hold er imidlertid fortsatt ikke satt, så spørsmålet kan altså hverken bekreftes eller avkreftes enda.
Er det sammenheng mellom alder og hold?
Her ser det litt mer oversiktlig ut, en studie har bl.a. funnet ut av at 77% under 20 år har hatt hold, mens det kun var 40% i gruppen over 40 år.
Det ser det også ut til at alvorlighetsgraden av hold avtar med alderen - den virkelige årsaken til dette er imidlertid fortsatt uklar.
Er det sammenheng mellom kjønn og hold?
Her er det også veldig uklart. Noen studier viser økt frekvens av hold hos kvinner, men andre studier finner ingen forskjeller.
Ser vi nærmere på kvaliteten av de forskjellige undersøkelsene, så pleier det å være at det ikke er noe forskjell, siden studier med dette resultatet bl.a. har inkludert flere testpersoner.
Kan man få hold av ren nervøsitet?
En helt ny studie med 168 løpere dykket ned i dette emnet. Gjennom undersøkelsen fant man ut at det var en ”moderat forbindelse” mellom hold og stress (ut fra en såkalt ”STICSA”-score).
Med utgangspunkt i at det ikke finnes andre studier på emnet i skrivende stund, så er det altså fortsatt en stor usikkerhet forbunnet med konklusjoner, og derfor er det også i denne sammenhengen nå opp til den enkelte å vurdere om det er relevant for deg.
Hvis du gjerne vil dykke ned i om det er en sammenheng hos deg, så er et godt råd å føre en loggbok; selvfølgelig om du får hold eller ikke, men det vil være en god ide samtidig å merke seg de andre faktorene som potensielt kan forårsake hold - for eksempel både hva du har spist og hvor lenge før løpeturen.
Referanser
- Morton D., Callister R., Exercise-related transient abdominal pain (ETAP) (2015)
- Wynne JL., Wilson PB., Thorn in Your Side or Thorn in Your Head? Anxiety and Stress as Correlates of Exercise-Related Transient Abdominal Pain (2022)
- Seidi, F., Rajabi, R., Ebrahimi, I., Alizadeh, M. H., & Minoonejad, H., The efficiency of corrective exercise interventions on thoracic hyper-kyphosis angle., (2014)
