Jeg har etter hvert løpt flere halvmarathon, noen gikk bra andre mindre bra. Felles for alle halvmarathons har dog vært, at jeg har gjort alt jeg kunne for å forberede meg optimalt. Jeg har derfor også funnet mange gode råd på internett – og dem er det virkelig mange av. Men felles for mange av rådene er, at de stort sett er like. Dog synes jeg, at det er 3 råd, som jeg aldri har fått – men som jeg finner MEGET nyttige. Dem synes jeg ikke, at du skal snytes for.
1. Følg din egen kropp – ikke en fartsholder!
Fartsholdernes oppgave er å holde et bestemt tempo kontinuerlig gjennom hele løpet. På den måten er man sikker på å få en bestemt sluttid, så lenge man bare holder seg bak fartsholderen.
Dog er det upraktiske også, at fartsholderne holder den samme hastighet gjennom hele løpet. Det er ikke nødvendigvis en god ting å løpe samme hastighet, når ruten går oppover og når ruten går nedover.
Lytt derfor mye mer til din egen kropp. Det kan være, at du kommer til et sted på ruten, hvor det går en smule nedover, her kan du med fordel trykke litt mer på gassen. Motsatt kommer det ganske sikkert noen stigninger underveis, her er det kanskje mer hensiktsmessig, å lette litt på gassen og komme sikkert over denne stigningen.
På den måten økonomiserer du mer med dine krefter, så du kan sette den avgjørende spurten inn til slutt.
2. Smil
Okei, dette kommer til å høres rart ut, men forskere fra Ulster University og Swansea University har gjennom en studie funnet ut at løpere, som smiler mens de løper, bruker mindre oksygen, har bedre løpsøkonomi og føler seg mindre slitne.
Da verdens beste maratonløper, Eliud Kipchoge, løp maraton i Wien på 1 time 59 minutter og 40 sekunder (!!), så man ham flere ganger smile underveis. Og det gjorde han altså ikke for å gi folk en god opplevelse, det var for å forbedre sitt oksygenopptak og løpsøkonomi.
Så smil til dine omgivelser. Utnytt energien fra publikum. Det er en fest å løpe et halvmarathon. Utnytt det.
Kilde: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1469029217303461
3. Det må godt være hardt
En tommelfingerregel er, at det ikke må være for hardt de første 10 kilometer. Du skal gjerne føle et overskudd de første 10 km. Det er også bedre å ha litt å skyte med til slutt, så spar dine krefter. Løp etter en såkalt ‘negativ split’, hvor du løper den første halvdel av løpet en liten smule langsommere, enn du løper den siste halvdel.
Når det er sagt, så må et halvmarathon godt være hardt. Og det handler om å akseptere, at det er hardt. Husk å si til deg selv, når det blir hardt, at det nettopp er dette, du har trent til. Du har forberedt din kropp til denne prestasjon. Du kan klare det. Byd smerten velkommen, og be den så om å sette seg om bak i bussen. Det er ditt løp. Det er deg som bestemmer.
Og med disse tre råd håper jeg, at du får verdens beste løp! Du er for rå. Du har nå trent i en lengre periode og det er nå tid til å høste fruktene.
Godt løp!
Mer inspirasjon?
Utforsk vårt store inspirasjonsunivers!
