Perioden før maraton handler for meg om finjustering; holde motoren i gang uten å overdrive. Tommelfingerregelen er at man nesten bare kan gjøre for mye, men folk er ulike og jeg tror man må finne ut hva som fungerer for seg selv. Hver periode er også unik, det er aldri samme forberedelse til hvert løp, og derfor tror jeg det er viktig å være fleksibel i sine forberedelser.
Min periode mot Berlin Marathon var annerledes enn jeg normalt ville gjort, påvirket av CPH Half 14 dager før.
Lørdag, 6 dager etter løpet i København og 8 dager før Berlin løp jeg 4*4km. Hadde en enkel økt torsdag før, hvor det fortsatt var tretthet i kroppen, men følte meg allerede mer opplagt lørdag morgen under oppvarmingen. Jeg startet i fart 3.05 på de første 4km og så var planen ellers å løpe progressivt ned mot 3.02 (planlagt konkurransefart). Jeg hadde min trener, Henrik Gehlert, med på sykkel og vi målte laktat, følelse (registrert ved RPE) og puls under hver pause for å overvåke at jeg var frisk nok og restituert fra halvmaraton, så denne økten ikke ble for hard.
Med andre ord forsøkte vi å treffe et passende stimuli: Holde motoren i gang, uten å overdrive. Ikke for høyt stimuli, ikke for lavt. Allerede etter den første repetisjonen var følelsen god, et raskt stikk i fingeren og laktaten viste 2.2mmol, hvis laktaten hadde vært høyere hadde det vært for hardt. Jeg visste at det nok skulle bli en fin økt og jeg kunne øke til 3.02. Herfra var det fokus på fueling (energi- og væskeinntak) og å få en fin siste økt i boken.
Uken før maraton
Søndag – 2 timers rolig tur, fueling underveis. Helt lett intensitet. Mandag to rolige turer og tirsdag siste treningsøkt.
Jeg løp om formiddagen 2*2km i maratonfart og 3*1km i hm fart. – Den økten, synes jeg, alltid er dårlig. Jeg føler meg tung, uopplagt og tenker at det kommer til å føles hardt med det tempoet på full distanse. Jeg tror bare man må akseptere det. Jeg liker å løpe den økten på grus, det gir meg en følelse av at det nok skal være annerledes når jeg treffer asfalten, da det typisk er tyngre å løpe på grus enn asfalt.
Onsdag, torsdag og fredag er helt easy 30-60min, kun én tur om dagen og torsdag noen 1min rykk for å holde motoren i gang. Ellers avslapping imellom, spise godt, slappe godt av og sove godt.
Etter en tidlig tur fredag startet min carboload og reisen til Berlin. Vi kjørte med frekvente stopp for å strekke på beina og tok en gåtur ved ankomst forfor å unngå stive ben. Spiste ris, hvitt brød, pasta og ikke redd for å gå tungt inn på snacks etterpå.
Første natt på elitemotellet, hvor jeg var innkvartert, var elendig som så mange ganger før. Lå og vred meg de første 3-4 timene og våknet groggy og med vondt i nakken. En klassiker. Ikke noe jeg skulle stresse over, men irriterende.
Helgen for maratonet
Jeg foretrekker å være fremme i byen, hvor jeg skal løpe, i god tid. Minst to dager før en viktig konkurranse.
Lørdag en stor frokost og et raskt (obligatorisk) elitmøte før en rolig tur i Tiergarten sent formiddag. Benene var gode på den klassiske ”pre-race” turen: 20-30min progressiv jog, noen forskjellige drills (teknikk-øvelser), sving og 3-5 raskere løp av 20-30sek varighet. Jeg legger ikke mye i følelsen dagen før. Jeg har før følt meg både tung eller lett dagen før og løpt godt og dårlig. Det er ingen sammenheng, analyserer man for mye på kroppen, sin søvndata, puls, HRV og alt man ellers kan finne på, føler jeg bare det stresser mer enn det gagner.
Jeg prøver alltid å koble av fra løpet dagen før, god lunsj etter løpeturen og hjem for å ta en lur. 60 gode minutter senere og Henrik kom forbi og så på nakken min, som var spent som bare det. Jeg føler alltid min nervøsitet setter seg i nakken, så det var godt å få løsnet den litt. Ellers prøver jeg å unngå behandling dagen før løp, på fredagen kan jeg godt finne på det, hvis det passer.
Ettermiddagen gikk med til å slappe av med en likegyldig film. Mange timer i sengen. Får mikset mine drikker og gjort alt klart. Foreldrene mine tar en tur forbi rundt 17-tiden og jeg møter dem i lobbyen til en kort spasertur. De setter meg av ved elitehotellet, hvor jeg tar middagen som en av de første sammen med japanerne – forsyner meg med to-tre porsjoner hvit ris – en enkel dessert og så tilbake til puten. Jeg fortsetter med den likegyldige filmen og slukker lyset 20.30, vi skal opp tidlig.
Jeg sov godt andre natt – kanskje på grunn av en dårlig første natt. Kanskje ikke. Tror ikke det spiller så stor rolle de siste dagene opp til, man kan alltid ta en ekstra kopp kaffe om morgenen.
Morgenen for maraton
Stod opp tidlig. Tok inn de siste karbohydratene; tre sammenlagte med det lyseste brødet med alt for store mengder honning. I tillegg kaffe, gjerne to-tre kopper. Jeg har alltid utstyret med hjemmefra – også bønner, så jeg vet jeg kan lage en god kopp. Det er koselig og en fin liten ritual å sitte der i mørket på rommet og brygge sin egen kopp.
Toalettet for andre gang før avreisen mot løpet. Jeg liker å være ved startområdet i god tid, gjerne 20-30min før oppvarming. Står man i mengden og løper mer enn 3 timer ville jeg nok ikke tenke på stor oppvarming. Jeg ville ta et par bukser og en ekstra genserpå, en energidrik (ikke Red Bull, Monster eller tilsvarende, men en med mye karbohydrater) i hånden og så inn til startblokken, gjøre litt oppvarming stående, kaste klærne til høyre før start og løpe meg varm.
Jeg løp 10-12min, litt progressivt. Deretter noen drills, strides og så inn for å skifte klær og sko før start, ta på vaselin og sørge for å møte ved starten 15min tidlig som jeg var fortalt. Her litt lett jogging og noen korte 10-15sek spurter med god fart for å holde kroppen varm. Også litt lett bevegelighet og prøve å holde varmen før start. I tillegg husker jeg å se opp og ta inn øyeblikket, nyte å stå der jeg står, tenke på arbeidet jeg har gjort for å være der og prøver å smile før startskuddet går.
